I 1899 brøt ishavsskipper Søren Zakariassen fra Tromsø kull i Isfjorden og ga kullprøver til Henrik Næss fra Trondheim. Sammen med fem andre trondheimsborgere dannet Næss i 1900 et interessentfellesskap (Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani) for å utnytte kull-forekomster i Platåberget på Svalbard. Trøndergruva ble anlagt i 1901 over Hotellneset. I 1901 kom John Munro Longyear som turist til Isfjorden og så gruveinnslaget. Kullprøver ble sendt til Amerika, hvor analysene viste god kvalitet. John Munro Longyear, sammen med andre amerikanske investorer, kom i kontakt med Trondhjemsselskapet. I 1903 fikk O. Jeldness og amerikanerne opsjon på feltet, og i årene som kom ble det kommet til enighet om salg.
I februar 1906 dannet amerikanske askjonærene "Arctic Coal Company" med Longyear som hovedaksjonær og Fredrick Ayer som medpartner. Samme år solgte Henrik Næss og hans forretningspartnere Trondhjem-Spitsbergen Kulkompani, inklusive «Trøndergruva» til Arctic Coal Company.
I 1906 dannet John Longyear et gruvesamfunn. De første årene bare benevnt som «the Camp», senere (spøkefullt?) kalt «Longyear City». Selskapet var registrert i Charleston i Vest-Virginia, men hadde hovedkontor i Longyears hjemby Boston. Deres viktigste gruve var «Amerikanergruva» (Gruve 1a), som hadde innslag fra østsiden av Platåberget.
Se filmen Gamle Longyearbyen - Longyear City
Anneksjonsmerke i Adventfjord
Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap
1916. Innkjøpt føgende eiendomme:
1. The Arctic Coal Company Co., Ayer & Longyear av 1900 og 1905.
2. Green Harbour Coal Co. Chr. Anker av 1908.
3. Norsk Spitsbergen Kulkompani A/S og A/S Kulspids av 1908 og 1909.