På oppdrag fra staten har store Norske gjennomført en mulighetsstudie (KVU) for fremtidige energikilder for Longyearbyen
Energiomstillingen i Longyearbyen krever kunnskap om energipotensialet og tekniske løsninger. Store Norske deltar i samarbeid med forsknings- og utdanningsmiljøer, som UNIS, og er partner i ulike forskningsprosjekter innen energi:
Zero Emission Energy Systems for the Arctic (ZEESA)
ZEESA er et spennende forskningsprosjekt som vil gi oss verdifull kunnskap om hvordan vi kan utvikle integrerte fornybare energisystemer for krevende arktiske forhold. Prosjektet har som mål å erstatte fossilbasert kraftproduksjon med løsninger basert på hundre prosent fornybar energi.
Store Norske Energi er stolte av å være en del av prosjektet, og vi anser ZEESA som en viktig brikke for å sikre en grønn og bærekraftig energiforsyning på Svalbard.
Gjennom ZEESA vil vi utvikle kunnskapen som skal til for å designe og drifte fornybare energisystemer som både er driftssikre og kostnadseffektive under de særegne, arktiske forholdene. Dette gjelder både tilpasninger av fornybarteknologier til vårt kalde klima, samt integrerte løsninger som kombinerer strøm og varme. ZEESA vil også bidra med sosialfaglig kunnskap som er viktig for å sikre at ny teknologi blir akseptert og ønsket velkommen av lokalsamfunnet.
Prosjektet ledes av SINTEF, og består ellers av UNIS, CICERO, Longyearbyen Lokalstyre, Svalbard Energi, Statkraft og Store Norske. Prosjektet startet opp i 2023, og fullføres i 2026.
FME NorthWind
Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) NorthWind skal bidra til lønnsom utvikling av havvind og vindkraft. Det er et partnerskap mellom NTNU og SINTEF, og Store Norske er en av næringslivspartnerne i samarbeidet.
NorthWind skal bidra til lønnsom norsk eksportindustri innen havvind, nye grønne jobber, og vindkraft som respekterer natur og mennesker.
Prosjektet ledes av SINTEF sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges Geotekniske institutt (NGI), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo (UiO). Norges Forskningsråd støtter prosjektet med til sammen NOK 120 millioner over åtte år.