Live webkamera i Svea Webkamera på Kapp Amsterdam - arkivbilder
Bakgrunn
Avvikling, opprydding og tilbakeføring av Store Norskes gruveanlegg i Svea og Lunckefjell ble besluttet da statsbudsjettet for 2018 ble vedtatt i Stortinget (Prop.1 S 2017-2018), og prosjektet ble navngitt «Miljøtiltak Svea og Lunckefjell».
Gruvedriften i Svea har foregått gjennom flere driftsperioder siden den først ble etablert i 1910, og det er hentet ut ca. 32 millioner tonn kull totalt. Anlegget ble grunnlagt av det svenske selskapet Jernkontoret og Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund og før det i 1916 ble overført til Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält. Store Norske kjøpte Sveagruva av den Svenske staten for 1 millioner kroner i 1934. Det er dokumentert mange spor og gjenstander etter den svenske gruvevirksomheten fra ca. 1915-1926, samt den norske gruvevirksomheten fra 1935 og frem til driftsstans i 2016. Alle spor og gjenstander fra før 1946 er automatisk fredet, jf. «Lov om miljøvern på Svalbard/Svalbardmiljøloven» (sml) § 39. I Stortingsvedtaket (Prop. 1S. 2017-2018) var det angitt at fredede kulturminner ikke skulle forringes under opprydningsarbeidene, og dette ble senere (14. november 2017) presisert av Polaravdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet.
De overordnede miljømålene med oppryddingen, som til dels var definert av Stortingsvedtaket og til dels av sml §64, kan oppsummeres i følgende punkter:
- Etter tilbakeføring skal landskapet fremstå som villmarkspreget.
- Landskap som er berørt av gruvedriften skal visuelt ikke skille seg fra omkringliggende landskap.
- Med unntak av kulturminner og fredede bygninger med tilhørende endringstillatelser skal ingen infrastruktur eller avfall skal være igjen i området.
- Hydrologien skal være naturlig.
- Det må ikke være fare for erosjon og endringer som avdekker inngrep på lang sikt (200 år).
- Økologiske prosesser skal ikke påvirkes.
- Geologiske prosesser skal ikke påvirkes
- Prosjektet skulle bidra til kunnskap om denne typen tiltak, og samle erfaringer som kan brukes inn i andre prosjekter.
Svea ligger avsides til innerst i Van Mijenfjorden på Svalbard, ca. 5 mil i luftlinje fra Longyearbyen, og har kun vært tilgjengelig med mindre passasjerfly, beltekjøretøy (på frossen og snødekket mark) og/eller båt når Van Mijenfjorden er isfri. Svea Samfunn (sentrum) lå ved foten av Liljevalchfjellet, mens kaianleggene var anlagt på Damesmorenen ved Kapp Amsterdam ca. 5 km sørvest for Svea sentrum. Landskapet i og rundt Svea, inkludert morenekomplekset med tilhørende avsetninger og landformer, har stor verdi på internasjonalt nivå. Det er derfor gjort grundige vurderinger av hvordan tilbakeføringen av landskapet til opprinnelig utseende skulle utføres, og hvordan dette skulle balanseres opp mot hensynet til forurensning og/eller fredede kulturminner.
Dersom man legger kartet for anleggsområdet i Svea over et kart av Oslo, vil det dekke mesteparten av arealet innenfor ring 3. Mer enn 100 bygninger (42 000 m2), 27 km med veier, milevis med tunneler og gruveganger, en flyplass, to kaianlegg, flere kraftstasjoner og en rekke andre installasjoner er nå revet og fjernet. I tillegg er nærmere 2 millioner kubikkmeter masser gravd opp, transportert, arrondert og terrengtilpasset. Fjellsidene hvor gruve- og tunnelinnslagene var etablert er fullstendig fylt opp av masser fra veier og plan, og alle veikropper, fyllinger og plan er fjernet ned til underliggende grunn eller breis. Alt avfall og all forurensing som utgjorde en uakseptabel fremtidig risiko er fjernet og transportert til godkjent mottak på fastlandet.
Fasedelingen
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell er unikt i global sammenheng, og det er et av de mest ambisiøse naturrestaureringsprosjekter som noensinne er gjennomført. For å sikre fremdriften i prosjektet delte Store Norske avslutningsarbeidet i tre separate faser: Fase 1 «Opprydding Lunckefjell», Fase 2A «Opprydding Svea Nord» og Fase 2B «Opprydding Svea samfunn». Det ble utarbeidet 3 individuelle avslutningsplaner (Kortversjon av avslutningsplanen) og totalt 4 uavhengige entrepriseutlysninger. I avslutningsplanene er hvert delområde systematisk gjennomgått med grundige beskrivelser og målsettinger, og aktuelle tiltak som skulle utføres med forventet virkning er angitt (se alle detaljer i avslutningsplanene for hver av fasene). For områdene inne på Marthabreen og enkelte områder langt unna sentrum var det eksempelvis en målsetting om fullstendig restaurering vurdert mot opprinnelig tilstand, mens det for områder nært sentrum gjerne var en målsetting som også tok hensyn til samspillet mellom landskapselementer, natur og kulturminner. Med hjemmel i sml §64 har Sysselmesteren på Svalbard (SMS) gitt konkrete tilbakemeldinger på avslutningsplanene, som inkluderer pålegg om hvilke tiltak som skulle utføres. Vurderingene av hvordan området skulle ryddes og tilbakeføres, og hvilke pålegg og unntak som er gitt, er gjort i lys av lovens øvrige bestemmelser. Her er særlig lovens formål tatt i betraktning.
Gjennomføringen av Fase 1 startet opp i mars 2019, og denne innledende fasen ble ferdigstilt høsten 2020. Fase 2A pågikk fra våren 2020 og frem til oktober 2021, mens anleggsarbeidene i Fase 2B startet våren 2021 og pågikk frem til september 2023. Det er utarbeidet en frittstående sluttrapport for hver av fasene. Disse representerer til sammen en omfattende dokumentasjon på vurderingene og planarbeidet som ligger til grunn, arbeidet som er utført, og resultatene som er oppnådd. Ambisjonen med de grundige rapportene er at erfaringene som er høstet også skal kunne komme fremtidige miljøprosjekter til gode.
Resultatoppnåelse
Etter mer enn 100 års industriell virksomhet i Svea er hele området som var påvirket av gruvedriften nå ryddet, og landskapet er tilbakeført til en villmarkspreget tilstand med enkelte gjenværende kulturminner. Prosjektet har hatt stor kompleksitet, med mange tverrfaglige grensesnitt. Prosjektets omfang og karakter har satt store krav til kvalitet og høy grad av profesjonalitet hos alle involverte. Prosjektet har vært underlagt svært strenge miljøkrav fra myndighetene, og det har foregått i et ekstremt og sårbart svalbardmiljø med store naturverdier og krevende logistikk. Overordnede mål for tilbakeføringen var beskrevet i driftstillatelse og lovverk, men det var ikke angitt føringer for hvordan målene skulle nås eller hvordan måloppnåelse skal evalueres. Tolkning av formuleringer i sml §64, hvor det blant annet stilles krav om at «området skal så vidt mulig føres tilbake til sitt opprinnelige utseende», har stått sentralt i tilbakeføringsarbeidet. I tilfeller hvor en slik målsetning har vært uoppnåelig, eller av andre grunner ikke definert som formålstjenlig, har Store Norske søkt om unntak fra oppryddingsplikten.
I arbeidet med prosjektet er intensjonene i sml tolket som at en tilbakeføring bør skje slik at naturlige prosesser kan virke. Tiltakene har derfor hatt som mål å tilrettelegge for naturlige prosesser som over tid vil påvirke geo- og økosystemene. De naturlige prosessene vil dermed bidra til å forme et framtidig naturlandskap som har karakter og funksjoner mest mulig likt det urørte, omkringliggende landskapet. Fokus på de naturlige prosessene har også bidratt til å løfte blikket og skalere ut i både tid og rom. Under restaureringen av et så stort areal er det det essensielt å kunne se det store bildet samtidig som de nødvendige detaljene ivaretas.
Sett fra luften er det nå vanskelig å forestille seg hvordan Svea sentrum så ut under full drift, og under de avsluttende befaringene med SMS ble det konkludert med hele området generelt sett er meget bra tilbakeført. Det rekonstruerte landskapet glir nå fint over i det naturlige landskapet, både i form, farge og funksjon. Omrørte og tilførte masser er relokert og arrondert slik at både moreneoverflater og fjellsider i all vesentlighet fremstår som upåvirket, og entreprenør utviklet underveis en god metodikk for å «rufse» til terrenget slik at store bearbeidede flater ikke fremstår som kunstige. Det er fortsatt mulig å se hvor enkelte inngrep er gjort, men det er bred faglig enighet om at naturlige prosesser over tid vil viske ut disse gjenværende sporene. I enkelte delområder kan det allerede påvises store endringer som følge av naturlige prosesser, på langt kortere tid enn forutsatt. En regnflom i Gruvebekken i august 2023 vasket over mye av det som utgjorde sentrumsområdet, og det er nå umulig å påvise hvor de ulike byggene, veiene og øvrig infrastruktur har vært i dette området. Sørpeskred og regnflom ved massetakene «Jomfrua» og «Fraggleberget» har på samme måte visket ut gjenstående spor etter tilbakeføringsarbeidene. Massene som er arrondert ut over de store flatene etter flyplassen og kulllagringsområdet (Østplanet) fremstår allerede etter en vintersesong som mer avstemte med omgivelsene, noe som skyldes bortvasking av finstoff/kullstøv. Dette har stor positiv effekt på den visuelle opplevelsen av tiltakene. Det er mange slike naturlige/geologiske prosesser som nå vil fortsette å bidra til at gjenværende spor gradvis viskes bort (steinsprang, sørpeskred, flom, utvasking, telesig, strandsoneprosesser med mer). Noen av disse prosessene vil kunne forsterkes på grunn av klimaendringer, og klimaendringenes mulige, fremtidige effekter er vurdert i planarbeidet.
Et av hovedmålene har vært å ta vare på de automatisk fredede kulturminnene og gjenskape deler av kulturlandskapet fra 1946-1949, samtidig som naturområdet rundt ble restaurert. Det står nå igjen fire automatisk fredede og restaurerte bygg, som sammen med gjenliggende kulturminner på bakken, vil gi området en historisk lesbarhet for ettertiden. Disse byggene er Saloonen, Vinboden, Hundegården og Transformatortårnet. Det gjenopprettede vannspeilet i Susesjøen er et viktig kulturhistorisk landskapselement som forsterker inntrykket.
Store Norskes kvalitative vurderinger av prosjektgjennomføringen baserer seg på en inndeling i totalt 30 ulike delområder eller tema med utgangspunkt i konkurransegrunnlagenes beskrivelser. Kvaliteten på tilbakeføringsarbeidet er både vurdert opp mot predefinerte mål og tilgjengelig fotodokumentasjon av «før-situasjonen», og det er ulike sett av forutsetninger og forventninger som påvirker vurderingene rundt resultatoppnåelsen i hvert område/tema. Levert kvalitet er vurdert for hvert tema/område uavhengig av hverandre, og gjelder for både prosjekterings- og gjennomføringsfasen.
Vurderingskriteriene inkluderer rettidighet, teknisk kvalitet (ift. konkurransegrunnlagets definerte forventninger), visuell kvalitet (bl.a. vurdert mot tilgjengelig fotodokumentasjon av den uberørte «før-situasjonen»), dokumentasjon, avviksfrekvens og iverksatte tiltak. I tillegg til kvalitative vurderinger er det også gjort skalerte vurderinger av måloppnåelse relatert til prosjektering, økonomistyring, HMS/YM og byggetid/fremdrift for hvert tema eller delområde. Vurderingene er basert på en firedelt skala:
4: Meget tilfredsstillende,
3: Tilfredsstillende,
2: Noe tilfredsstillende,
1: Ikke tilfredsstillende.
Den samlede måloppnåelsen vurderes som tilfredsstillende til svært tilfredsstillende, og gjennomsnittlig rating av de kvalitative vurderingene for alle fasene og alle delområdene/temaene er 3,3 (av 4). Miljøtiltak Svea og Lunckefjell er ferdigstilt både raskere, og nærmere 900 millioner kroner rimeligere enn opprinnelig budsjettert, uten at dette har gått på bekostning av oppnådd kvalitet. Under prosjektgjennomføringen har HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) vært prioritert over kvalitet, økonomi og fremdrift. Det inntraff en alvorlig personskade under riving av Kullkaia som trekker ned.
Et eksempel til etterfølgelse
Oppmerksomheten er økende om at bevaring av gjenværende natur ikke er nok, men at det også trengs tiltak for å reparere natur som er påvirket eller skadet av menneskelige aktiviteter. I dag er enorme landarealer i verden degradert og til dels ødelagt av menneskelig påvirkning, og ifølge FNs klimapanel (IPCC) kan kun 28 prosent av verdens isfrie landareal regnes som lite påvirket av menneskelig aktivitet.
FN har utpekt 2021-2030 til verdens tiår for restaurering av økosystemer, og ønsker med dette å gi et løft for arbeidet med å restaurere forringede og ødelagte økosystemer som et tiltak for å bekjempe klimakrisen, styrke matvaresikkerhet, vannforsyning og biodiversitet. Miljøtiltak Svea og Lunckefjell representerer et viktig bidrag i det internasjonale arbeidet for å restaurere menneskepåvirkede områder. Prosjektet fremstår også som et internasjonalt eksempel på at det er fullt mulig å etablere industriell virksomhet i et uberørt område for å utnytte en ressurs, og deretter rydde opp etter at virksomheten avsluttes. Dersom industrietableringen i Svea hadde vært planlagt ut fra denne forutsetningen ville opprydningsarbeidet hatt langt mer forutsigbare rammer, og prosjektet ville hatt betydelig lavere kompleksitet. Resultatoppnåelsen betraktes likevel som svært god, og store deler av de tilbakeførte områdene er allerede inkludert i den nylig etablerte Van Mijenfjorden nasjonalpark.
Under sluttmarkeringen etter at de siste anleggsarbeidene var ferdigstilt i september 2023, uttalte daværende klima- og miljøminister Espen Barth Eide blant annet at;
«Dette er et utrolig fascinerende prosjekt. Her har vi tilbakeført hele området til sin opprinnelige tilstand. Det minner oss om at vi ikke kan skape mer natur, men vi kan gjenskape det som var.»
Spesialrådgiver og prosjektleder hos Sysselmesteren på Svalbard, Martine Løvold, påpeker også dette:
«Prosjektet har gitt Norge viktige erfaringer når det gjelder naturrestaurering fremover. Det er ikke lenger nok å beskytte naturen, vi må også restaurere natur mange steder. Arbeidet som er gjort i Svea er også et viktig bidrag inn i FNs naturrestaureringstiår og den nye globale naturavtalen. Jeg er kjempestolt over å ha vært en del av dette prosjektet».
Prosjektet vil ha en signifikant positiv innvirkning på de sårbare økosystemene på Svalbard, og med unntak av enkelte gjenværende kulturminneobjekter vil området fremstå som upåvirket. Prosjektet kan knyttes opp mot FNs bærekraftmål #12, #14 og #15. For å nå FNs bærekraftmål må Norge øke innsatsen med å restaurere skadede økosystemer og forhindre ødeleggelse av natur. Gjennomføringen av Miljøtiltak Svea og Lunckefjell har resultert i mange erfaringer som vil kunne komme fremtidige miljøprosjekter og opprydningsprosjekter til gode.
Det er stilt vilkår om at det skal etableres et samlet og langsiktig miljøovervåkingsprogram som skal driftes i opptil 20 år etter ferdigstillelse. Overvåkningen av landskapet og naturmiljøet i Svea etter at tiltakene er gjennomført har som hovedformål å dokumentere at miljømålene for oppryddingen er oppnådd. Erfaringene vil kunne være av stor verdi og nytte i andre sammenhenger. Det foreligger ikke noen kjente eksempler på et overvåkningsprogram med overførbare problemstillinger. Både det tverrfaglige omfanget, den geografiske utbredelsen, de arktiske forholdene og logistikkutfordringene er unike. Sannsynlige klimaendringer i tidsperspektivet frem mot år 2100 var en del av vurderingene som lå til grunn for planprosessen og gjennomføringen av miljøprosjektet. Økt årsmiddeltemperatur, økte nedbørsmengder, en mildere vinter og smelting av permafrost vil gjøre naturen enda mer dynamisk, og etter all sannsynlighet medføre økt erosjon av terrenget. Nødvendige tiltak under opprydningen ble tilpasset sannsynlige konsekvenser av modifiserte, klimasensitive, naturlige prosesser. Norsk Polarinstitutt har utarbeidet en rapportserie om klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden fra 1900 til 2100 (Norsk Polarinstitutt, 2009), og Norwegian Centre for Climate Services (NCCS) ga i 2016 ut «Kort oversikt over klimaendringer og konsekvenser på Svalbard». Sammen med klimamodelleringer for Svalbard («Climate in Svalbard 2100», NCSS 2019) og en ROS-analyse (risiko og sårbarhetsanalyse) utført av Sysselmesteren på Svalbard i 2016, danner disse rapportene grunnlaget for hvordan klimaendringenes mulige påvirkninger ble hensyntatt under opprydningsarbeidene.
Suksesskriterier
Store landområder er restaurert tilbake til naturen, der naturlige prosesser som erosjon, ras og skred skal bistå i å få landskapet tilbake til et kulturlandskap fra 1940-tallet. Det har vært løpende dialog mellom prosjektledelsen, entreprenører, fageksperter og SMS under hele gjennomføringsfasen for å sikre en omforent forståelse av hva som er et realistisk forventningsnivå innenfor hvert enkelt delområde. Ved avslutning av de ulike områdene ble det gjennomført løpende inspeksjoner og befaringer med representanter fra Store Norske og SMS. På denne måten kunne graden av måloppnåelse i de enkelte delområder diskuteres og valideres før maskiner og utstyr ble trukket ut fra området. SMS har dog ikke utstedt noen formell godkjenning på delområdene underveis, og den formelle myndighetsgodkjenningen foreligger ikke før den formelle overleveringen av Miljøtiltaket (alle prosjektets faser), høsten 2024. De løpende befaringene og den tette dialogen har likevel vært viktig med tanke på å avklare forventningsnivåene og redusere usikkerhetene for de ulike elementene i prosjektet. Sluttrapportene for hver av de tre fasene danner grunnlaget for den formelle godkjenningen av den samlede resultatoppnåelsen. Sluttrapportene vil publiseres her når de er overlevert og godkjent av myndighetene.
Planlegging og gjennomføring av Miljøtiltak Svea og Lunckefjell har gitt et stort læringsutbytte for alle involverte parter. Det har vært en gradvis modningsprosess, og fasedelingen har gjort det mulig å implementere viktige læringspunkter underveis. Store Norske vil fremheve det tette, åpne og svært konstruktive samarbeidet med Nærings og Fiskeridepartementet (eier), Sysselmesteren på Svalbard, Miljødirektoratet, Riksantikvaren, prosjektets tilknyttede fageksperter og alle innleide entreprenører som det aller viktigste suksesskriteriet. Avslutningsplanene ble tuftet på noen førende prinsipper som ble utarbeidet i samråd med SMS og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), og disse prinsippene har fungert som en samlende plattform i alle tverrfaglige diskusjoner. De direkte kommunikasjonslinjene og den tette samhandlingen har resultert i raske avklaringer av alle de ulike problemstillingene som har dukket opp under gjennomføringsfasen. Faglige utfordringer og interessekonflikter har blitt løst uten å påvirke fremdriften. Lærdom og erfaringsbaserte vurderinger fra entreprenørene har vært svært nyttig, og deres løsningsfokuserte tilnærming, deres dyktige prosjektledere og maskinførere vært helt sentrale i forhold til det oppnådde sluttresultatet. Fremsnakk og løpende dialog mellom entreprenørene og byggherre rundt HMS-arbeidet var også med å øke bevisstheten rundt forebyggende arbeid, adferd på anlegget og rapporteringskulturen i prosjektet.
Martine Løvold (spesialrådgiver og prosjektleder hos Sysselmesteren på Svalbard) uttrykker seg slik om det gode samarbeidet;
«Modellen vi tidlig valgte for prosjektet, både internt i miljøforvaltningen, men også for samarbeidet med Store Norske, har vært avgjørende for resultatet i dette enorme arbeidet. Norges største naturrestaureringsprosjekt har pågått i seks år, og hele veien har det vært tett dialog, ingen hemmeligheter, og korte beslutningsprosesser. Svalbardmiljøloven gir bare et minimum av føringer for slikt arbeid, og det at vi ble enige om at skulle vi komme i mål i rett tid innenfor budsjett, måtte vi jobbe sammen fra dag én. Det innebar at miljømyndighetene også deltok i arbeidet med selve planen, diskusjoner om løsninger og har hatt løpende møter og befaringer med prosjektledelsen i Store Norske».
Prosjektleder for Miljøprosjektet i Store Norske, Gudmund Løvli, fremhever følgende:
"Vi etablerte tidlig en klar og felles målforståelse i samarbeid med relevante myndigheter, og sørget for at dette ble videreført til entreprenørene i de ulike entreprisene. Dette har sikret riktig fokus og en felles retning for alle involverte. For å sikre forståelse av oppgavene på alle nivåer i organisasjonen, har vi investert betydelig tid, blant annet gjennom tiltak som grøntkurs, bruntkurs, og løpende avsjekk av utførte arbeider. Dette har vært avgjørende for å opprettholde både kvalitet og fremdrift i prosjektet."
Stor oppmerksomhet
Miljøtiltak Svea og Lunckefjell får stor oppmerksomhet fra omgivelsene, både nasjonalt og internasjonalt. Nedenfor er link til et utvalg av de mange ulike oppslagene om prosjektet:
Her sto en hel gruveby i 100 år - VG
Opprydding av Sveagruva på Svalbard er ferdig – NRK Troms og Finnmark
Kullgruven som forsvant – Energi og Klima
Auslaufmodell fossiler Brennstoff: Beinahe das Ende der Kohle auf Spitzbergen | tagesschau.de
Se de spektakulære bildene: De aller siste har forlatt Svea-gruva på Svalbard (highnorthnews.com)
Snart kan du oppleve gruvedriften i Svea på Svalbard – i en enorm digital 3D-versjon (forskning.no
Abels bakgård - Å rydde et gruvesamfunn - Abels tårn - NRK Radio
I dag ble Svea nord-gruva låst (NRK)
Filmer fra Svea i drift og underveis i prosjektet
I tillegg har YLE (Finlands statlige allmennkringkaster) vært i Svea for å lage en TV-dokumentar, som vil inngå i en nordisk serie om naturrestaureringsprosjekter. Episoden er finansiert med midler fra NRK, DR (Danmarks Radio og YLE). Planlagt publisering er i 2025.
En stor takk til Store Norske-ansatte
En stor takk til Store Norske-ansatte i Svea Med stor respekt og dyp takknemlighet vil vi rette en spesiell takk til alle ansatte i Store Norske som har deltatt i den krevende opprydningen av Svea og Lunckefjell. Gjennom deres innsats har dere ikke bare ryddet bort sporene etter en lang og stolt industrihistorie, men også ryddet bort deres egen arbeidsplass. Dette er en innsats som krever styrke, mot og en enorm arbeidsmoral.
Det arbeidet dere har utført har vært preget av høy profesjonalitet, nøyaktighet og en urokkelig vilje til å fullføre oppgaven på best mulig måte. Dere har vist en arbeidsglede og en pliktfølelse som er beundringsverdig, til tross for den følelsesmessige belastningen det må ha vært å avvikle en arbeidsplass som har vært så viktig for dere, deres familier og lokalsamfunnet.
Opprydningen av Svea og Lunckefjell har vært et miljøprosjekt av stor betydning, og dere har sikret at dette ble gjennomført med den høyeste standard for HMS, kvalitet og bærekraft. Dette er et prosjekt som ikke bare vil bli husket for de fysiske endringene i landskapet, men også for den dedikasjonen og det engasjementet dere har vist gjennom hele prosessen.
Vi vil spesielt fremheve den integriteten dere har utvist i arbeidet. Ved å sikre at de siste arbeidene i Svea ble utført av Store Norske-ansatte, har dere bevart både verdigheten og stoltheten til deres arbeidsplass helt til siste slutt.
Dette var ingen liten bragd, og det er en prestasjon som fortjener all mulig ros og anerkjennelse. Dette markerer ikke bare slutten på en æra, men også begynnelsen på en ny tid med nye muligheter. Den innsatsen dere har lagt ned vil stå som et vitnesbyrd om hva som kan oppnås med en sterk arbeidsmoral, dedikasjon og fellesskap. Takk for alt dere har gitt, både til Store Norske og til fremtiden.
Rune Midtgaard, adm. dir.
Siste mann
Når et prosjekt etableres, legges det viktige forutsetninger og krav som skal være styrende gjennom hele prosjektforløpet. Disse forutsetningene og kravene er vanligvis knyttet til HMS, kvalitet, fremdrift, økonomi osv. I miljøprosjektet ble det imidlertid tidlig klart at et par mål som normalt ikke er i fokus, ble avgjørende for prosjektets integritet. Ett av målene var at en del oppgaver skulle utføres av Store Norske-ansatte, og det andre var at siste mann i Svea skulle være fra Store Norske. Dette med «siste mann» var ikke nedtegnet noen steder, men gjentatt så mange ganger at det ble et hellig og ufravikelig «skal krav».
Det står et sted; «Således skal de siste bli de første, og de første de siste…» Om dette skulle vært treffende, måtte det vært Bertil Högbom, som på vegne av Jernkontoret og Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund tok utmål der i 1910, som skulle vært den «siste mann». I stedet ble det Per Ivar Velve, som er ansatt i Store Norske og har jobbet i Svea i 24 år. Den 14. september 2023 sto Per Ivar alene igjen på stranda i Svea og vinket farvel til «siste båt».
Gudmund Løvli, prosjektleder